Digital og tilgjengelig

Ettersom arbeidsplasser blir mer digitale – og arbeidstider og arbeidssteder mer fleksible – dukker behovet opp for nye måter å forholde seg til nyheter på. Oppdaterte nyheter er for mange et nødvendig arbeidsverktøy gjennom hele døgnet.

I dag leveres nyheter stadig raskere og i enda mer komprimerte formater, der den viktigste kunnskapen gjerne er forbeholdt abonnenter.

– Dette tilsier at de som ikke har digitale tilganger blir avspist med overskrifter og ingresser. De går glipp av dybden, analysene og innsikten, sier lederen for Schibsteds nyhetsrådgivere, Thomas Hovde.

En spørreundersøkelse utført av YouGov mot over 1000 arbeidstakere i fast jobb viser at åtte av ti forventer at ansatte/kolleger er oppdatert på nyheter knyttet til virksomhetens bransje, eller stillingen/faget.

Samtidig er det slik at 98 prosent av de som får nyheter betalt av arbeidsgiver opplever dette som verdifullt.

– Derfor er det et paradoks at nevnte undersøkelse viste at kun to av ti arbeidstakere har digital tilgang på nyheter, fortsetter Hovde og fremhever at nyhetstilgang ikke er et frynsegode, det er en forutsetning i arbeidslivet – et arbeidsverktøy, sier Hovde.

Lurer du på hvorfor din bedrift skal investere i digitale nyheter? Les vårt inspirasjonshefte her.

Større avstander på arbeidsplassen

Som en kunnskapsorganisasjon har de naturligvis også sikret sine ansatte digital tilgang til aviser.

– Det er vanskelig å nekte for at man blir klokere av å lese aviser, sier han.

Behovet for å være oppdatert har forsterket seg i koronaperioden med mer hybride arbeidsformer.

– Mange erfarer at de har fått til et enda bedre samarbeid med sine nærmeste kolleger, og avstanden er samtidig blitt større til de vi jobber lengre unna. Siloveggene i organisasjonene er blitt tykkere og tykkere. Dette kommer i kombinasjon med at mange lager sine ekkokamre på sosiale medier der algoritmene blir kuratorer for kunnskapen vi tilegner oss, sier han.

Vi må dyrke mangfoldet

Bolstad mener at det er viktig for ansatte i offentlig forvaltning og i bedrifter å lese aviser for å forstå hva som skjer, og for å få større respekt for mangfoldet i samfunnet.

Han mener vi må la oss eksponere for nyhetskilder og perspektiver utenfor egne ekkokamre.

– Vi sier gjerne at vi er blitt mer selvledet etter korona. Derfor må vi ha en bredde i kunnskapsnivået for å jobbe mer effektivt og for å ta mer reflekterte beslutninger. Alle beslutninger en leder skal fatte har konsekvenser, positive og negative. Å forutse disse krever en refleksjonsdybde, og det handler mer og mer om kunnskap, forteller han.

Tyngden til å ta bedre valg

Bolstad bruker begrep som troverdighet og objektivitet som viktige navigeringsprinsipper for å kunne ta de riktige strategiske valgene, både for HR og for den enkelte ansatte.

– Polariseringen og fragmenteringen ser vi på samfunnsnivå, i virksomhetene og mellom medarbeidere. Vi må dyrke toleranse, inkludering og mangfold, og da må vi søke andre perspektiver enn våre egne. Folk blir klokere av å lese en god artikkel skrevet av en kunnskapsrik journalist, sier Bolstad.

Han mener at det å utvikle kunnskap og forståelse er blant HR-avdelingens aller viktigste oppgaver.

– I en verden som er usikker og mangeartet, må denne kunnskapen omsettes i praksis. Medarbeidere må være i forkant for å fremme egen karriere og ta riktige valg.

Bolstad tar derfor et oppgjør med holdningen om at tilgang til aviser er et frynsegode, og forteller at nyhetstilgang skal gis skattefritt dersom den enkelte ansatte har behov for dette.

– Hvem pokker har ikke behov for dette, spør han retorisk, og legger til at vi trenger flere arbeidstakere som er kloke, kunnskapsrike og reflekterte.

– Derfor er det naturlig at en bedrift gir ansatte digital tilgang til nyheter, avslutter han.

Abonnementsanarkiet

Mange bedrifter mangler en strukturert tilnærming til hvem som får tilgang til hvilke medier.

– Det er over tid bestilt inn abonnement fra mange forskjellige nyhetskilder, gjerne vilkårlig. Betalingen gjøres på så mange måter at det skaper unødvendig merarbeid for de som jobber med administrasjon og økonomi, sier han.

Det er ofte fravær av vurderinger på hvem som skal ha, hvorfor, og om bestilte abonnement løser de behovene vedkommende har i sin stilling. Ei heller er det gode rutiner for å avslutte abonnementene til ansatte som har sluttet. Mangelen på system og kontroll følger gjerne størrelsen på bedriften, og det er ingen fastsatt funksjon som har ansvar for abonnement i sine stillingsbeskrivelser.

– Ergo faller dette gjerne mellom stolene på tvers av avdelingene der mellomledere peker på HR eller kommunikasjon, som peker på økonomi som igjen peker tilbake på avdelingsleder, sier Hovde.

Er nyhetstilgang arbeidsgivers ansvar?

YouGov-undersøkelsen viser at kun to av ti arbeidstakere får digital tilgang til aviser og magasiner, og tre av fire vet ikke hvem som styrer tilgangen til nyheter i virksomheten.

– Dette er da en kontrast til forventningene der en av to mener arbeidsgiver bør betale for tilgang til nyheter og innsikt, sier Hovde.

Han legger til at i et kunnskapssamfunn bør fremadrettede arbeidsgivere gjøre seg opp formeninger om hva full tilgang til kvalitetsjournalistikk betyr for en medarbeider, og deretter hente innsikt på hva dette innebærer i praksis.

– Mange blir positivt overrasket etter å ha sett svaret med to streker under. De ansatte blir mer opplyst i møtet med kolleger, kunder og partnere, legger han til  

Hvem skal hente svarene?

– Vi vet at det å bestille abonnementer er en kjedelig, men viktig oppgave. En nyhetsrådgiver kan hjelpe bedriften med å skaffe oversikt, og deretter dele gode råd om hvordan hver bedrift bør legge opp sin leveranse av gode nyheter til den enkelte ansatte, sier Hovde.

Nyhetsrådgivere skal være objektive, etiske, troverdige, og de skal ha et ønske å beholde deg som kunde over lang tid. Rådgivningen må derfor være grundig og informativ, samtidig som etterlatt inntrykk skal være at prosessen er trygg og enkel.

– En nyhetsrådgiver tar utgangspunkt i hva som er bra for bedriften, og deretter best for den ansatte. Tilgang til relevante og troverdige nyhetskilder gir mer opplyste ansatte. Ansatte som tenker større, utretter mer, avslutter han.