Y
Automotive design, Wood
Hand, Arm, White, Vertebrate, Blue, Product, Sleeve, Standing, Happy, Gesture
Material property, Rectangle, Red
Gesture, Font

Kjøpefest eller smalhans etter pandemien?

Ettervirkningene i næringslivet vil
sitte i lenge

Korona har preget nyhetsbildet det siste året, men nå kan det se ut som det er lys i enden av tunnelen. Så hvordan vil Schibsted-redaksjonene dekke veien ut av pandemien, og hvordan vil de dekke ettervirkningene av den?

Kjøpefest eller smalhans etter pandemien?

Ettervirkningene i næringslivet vil sitte i lenge

Korona har preget nyhetsbildet det siste året, men nå kan det se ut som det er lys i enden av tunnelen. Så hvordan vil Schibsted-redaksjonene dekke veien ut av pandemien, og hvordan vil de dekke ettervirkningene av den?

Digital og tilgjengelig

Ettersom arbeidsplasser blir mer digitale – og arbeidstider og arbeidssteder mer fleksible – dukker behovet opp for nye måter å forholde seg til nyheter på. Oppdaterte nyheter er for mange et nødvendig arbeidsverktøy gjennom hele døgnet.


Denne saken er en del av en kampanje for schibsted bedrift

Undersøkelser viser at bedrifter som legger til rette for læring og kunnskapsdeling, er tre ganger mer lønnsomme enn dem som ikke gjør det.


Fra “Global Human Capital Trends”, Deloitte, 2019.

Forbrukerøkonomens tips til redaksjonene

Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea har gjort seg opp noen tanker både om pandemiens sluttfase, og om hva hun mener Schibsted-redaksjonene bør sette fokus på i tiden fremover.

– Klasseskillet i Norge er en hjertesak for meg. Så jeg håper at mediene kan snakke litt mer om det. Spørsmålet er om klasseskillet blir tydeligere etter pandemien. Det hadde det vært fint å få litt økt fokus på.

Norsk økonomi er avhengig av at vi kommer oss ut og bruker penger i norske bedrifter når pandemien er over. Samtidig er mange rammet av permitteringer og arbeidsløshet. Incedursun tror kjøpefesten vil komme, men ikke for alle.

– Nordea Markets har anslått at nordmenn har holdt tilbake over 200 milliarder i forbruk, så jeg tror nok det blir kjøpefest. Optimismen kommer tilbake, og det blir oppsving i økonomien. Vi har utsatt reiser, vi har utsatt kjøp, vi har utsatt hygge og kos, så nå er dette ting vi vil ta igjen, fordi vi har gått glipp av så mye. Så jeg tror kjøpefesten kommer – for de som har god økonomi, sier hun.

Hun tror det vil oppstå et skille mellom de som hadde god råd før pandemien, som også beholdt jobbene på den ene siden, og de fra lavtlønnede yrker som også ble permitterte eller arbeidsledige på den andre siden.

– De som hadde gode lønninger og har beholdt jobben har også nytt godt av lavere renter, økte boligpriser, og børsoppgangen i fjor, sier hun og legger til:

– Dette står i sterk kontrast til de med lav lønn som kanskje ikke eier bolig, ikke har investert i aksjer, og kanskje ikke sparer overhode.





Stor forskjell på spørsmålene mediene stiller

Incedursun blir ofte brukt som ekspert i mediene når de dekker økonomisaker. Hun merker at de forskjellige redaksjonene prioriterer ulikt, og at spørsmålene hun blir stilt varierer både i innhold og kompleksitet.

– Det er tydelige forskjeller. Noen er mer opptatt av å snakke avansert økonomi enn andre – de går gjerne mer i dybden på aksjemarkedet og børsen, og så har du andre mediekanaler som er mer opptatt av å snakke økonomi på et mer alminnelig språk. De snakker gjerne om sparetips og sparing i aksjefond, for eksempel, forklarer hun.




Med bedriftsabonnementet Full tilgang får din bedrift tilgang til Norges viktigste nyhetskilder. - les mer og bestill her

Langtidsvirkningene blir store, og viktige å dekke

Schibsted-redaktørene var samstemte angående ettervirkningene av pandemien: De vil bli store, de vil bli langvarige – og de vil bli viktige for hver redaksjon å dekke på sitt vis. For Gard Steiro og VG blir det viktig å følge med på hvordan de økonomiske langtidsvirkningene av pandemien påvirker folk flest.

– Jeg er temmelig sikker på at denne pandemien vil sitte i veldig lenge. Den vil påvirke enkeltpersoners økonomi og arbeidssituasjon. Jeg tror den vil endre reiselivet i betydelig grad, og den kommer til å endre måten vi samhandler på, jobber på, og måten arbeidsplassene våre blir seende ut i fremtiden. Alt dette synes jeg det er viktig å ha en debatt om og rapportere om, sier han.

Det er også viktig for dem å løfte frem de som blir aller hardest rammet både av pandemien, og av etterdønningene.

– Vi skal være veldig obs på de gruppene som har gått gjennom en tøffere periode enn de fleste. Det kan være de som sliter med psykisk sykdom, rusavhengige, barn i barnevernet og så videre – de gruppene er det viktig å løfte frem, sier Steiro.

E24 skal formidle fakta

Lars Håkon Grønning i E24 har ingen planer om å legge seg hverken på en optimistisk eller pessimistisk linje i rapporteringen om sluttfasen av pandemien.

– Vi skal formidle fakta. Vår rolle er å fortelle og skildre hva som skjer, og stille kritiske spørsmål til ulike makthavere, sier han bestemt.

Selv mener han vi strengt tatt er langt unna å kunne snakke om slutten på pandemien.

– Når vi snakker om norsk økonomi og næringsliv tror jeg dessverre at vi ikke er i nærheten av å se slutten engang. Selv om folk får både én og to vaksinedoser vil det gå mange år før ettervirkningene av denne pandemien i næringslivet har gitt seg. Og da mener jeg både de positive og de negative, sier han og utdyper:

– Det er mange bransjer som kommer til å ha store utfordringer i lang tid fremover, samtidig som denne fasen har trigget og intensivert innovasjon av ulike typer. For oss er det viktig å speile og formidle, og fortelle historiene langs begge disse aksene.

Ellers blir et helt sentralt oppdrag for E24 i ukene, månedene og årene som kommer å følge hvordan de ulike støtteordningene som har blitt iverksatt under pandemien, rent økonomisk, har slått ut.

– Har myndighetene valgt de rette tiltakene? Er det noen som har fått for mye, er det noen som har fått for lite? Det å hele tiden følge opp de langsiktige virkningene av de grepene myndighetene har tatt vil være sentralt for E24, sier Grønning.

Aftenposten vil vise frem flere sider av saken

Trine Eilertsen i Aftenposten mener det er viktig både å speile folks optimisme og entusiasme ettersom pandemien går mot slutten, og å følge næringslivet og de forskjellige bransjene tett, for å se hvem som sliter, og hvem som kommer godt ut av situasjonen.

– Du merker godt nå som folk vaksineres at de begynner å snakke om at de skal møtes, de skal reise, de skal ut og gjøre ting. Det synes jeg vi skal speile – den entusiasmen for at vi skal tilbake til normalen. Så kommer vi til å gå ganske raskt inn og se på hvilke bransjer som øker nå, og hvor folk holder igjen før de begynner å bruke penger.

Aftenposten vil følge ekstra nøye med på kulturlivet i Oslo, og på de store kategoriene av arbeidstakere, som Eilertsen mener har blitt hardest rammet, og vil slite lengst med ettervirkningene.

– Vi kommer til å følge med på restaurantene og teatrene i oslo, for eksempel. Mange av dem har jo rett og slett gått dunken. Vi må fortelle hvor mange av dem som klarer å komme tilbake igjen, og så må vi se på de store kategoriene av arbeidstakere i privat sektor. Det er gjerne de som merker dette mest, og da må vi vise hvordan de blir påvirket.

Bergens Tidende følger næringslivet på Vestlandet

Frøy Gudbrandsen i Bergens Tidende legger seg langt på vei på samme linje som E24 når det gjelder hvordan hun tenker rundt en eventuell ende på pandemien.

– Vi skal være realistiske, tenker jeg. Det blir vår linje. Vi prøver å gi folk mest mulig nøktern og saklig informasjon som folk kan gjøre egne vurderinger ut ifra, sier hun.

Det viktigste for Bergens Tidende å dekke i sluttfasen av pandemien, er kulturlivet i Bergen, og næringslivet på Vestlandet.

– Folk er desperate etter å komme ut på konsert og være der det skjer. Vi skal være der for folk når de skal ta noen forsiktige skritt ut av husene sine igjen. Og så er det jo mange bedrifter som vil slite i ettertid, som har fått seg en skikkelig trøkk gjennom pandemien. Så det å følge næringslivet og hvordan det blir påvirket på lang sikt vil være viktig, sier hun.

Redaktørene deltar i Schibsted Bedrifts nye podkast «Syn på saken». Der snakker de om hvorfor nettopp deres avis er viktig for å forstå det fulle bildet av norsk næringsliv og økonomi. Du finner alle episodene her.






 



 



Mediemangfold er alfa og omega

Gard Steiro i VG er ikke i tvil om hvorfor Schibsted har så mange redaksjoner som de har. Både under mer normale omstendigheter, og i ekstreme situasjoner som koronapandemien, er et demokratisk samfunn avhengig av mediemangfold, mener han. Selv om avisene dekker det samme, har de ulike perspektiver som er essensielle for å kunne forstå hele bildet.




– Det er avgjørende i et velfungerende demokrati at man har medier som ser ulikt på samme problemstillinger. 


Gard Steiro, VG

– VG er veldig tunge på gravejournalistikk, breaking news, sport og underholdning, mens Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad er regionale fyrtårn, der de klarer å løfte det som er viktig i deres regioner inn på den nasjonale arenaen. Og så har vi E24, da, som er et barn av de andre avisene, som vi er veldig stolte av, som har en klar ambisjon: Å være best på økonomi- og næringslivsnyheter i Norge, sier Steiro før han legger til en avsluttende bemerkning:

– Disse avisene er like på mange områder, men de utfyller hverandre òg. De gir nordmenn en bred forståelse av hva som er de viktigste sakene i Norge, og de gir ulike perspektiver på disse sakene.





Gesture, Font, Finger

Nysgjerrig på hva Schibsted-redaktørene mener og tenker om relevante tematikker for din bransje? I podkasten «Syn på saken» får du – nettopp – alles syn på saken.

Hør alle episodene her




Vi har abonnementer tilpasset din bedrift

Trykk på størrelsen på din bedrift for å se priser og produkter: